Demodikose:
Denne artikkelen er oversatt fra dansk. Utgitt av Dansk kennel klubb i HUNDEN nr. 10 - Oktober 2007: Hårsækmideproblemer. Generaliseret demodicosis– et problem hos adskillige racer i Danmark. Tekst og foto: Flemming Kristensen, www.vethudklinik.dk
Demodex canis:
Demodex canis er små sigarformede midd, ca. 0,5 mm lange. De har utviklet seg til å leve sitt liv i hårsekkene hos hunder. Mennesker, geiter, katter, mus etc. har sine egne hårsekmidd. Så lenge midden ikke skader hårsekkene, skjer det ingenting. Til gjengjeld vil hundens immunforsvar reagere, hvis middens formering fører til ødeleggelse av hårsekkene. Under normale omstendigheder fører det til at midden blir nedkjempet og skadene stanset.
Med andre ord: Det er en fin balanse mellom antall hårsekkmidd og immunforsvarets kontroll av deres populasjon, inndtil en forstyrrelse inntreffer. En slik forstyrrelse finner f.eks. sted mot slutten av tispens drektighet. Her undertrykkes immunforsvaret naturlig (for å unngå at fostrene destrueres av tispens eget immunforsvar), og det benytter hårsekkmidden seg av. De får nå mulighet til å formere seg, og umiddelbart etter fødslen er det så mange, at en overførsel fra tispen til de nyfødte valpene finner sted ved fysisk kontakt.
Ettersom valpene blir større, opprettes en ny balanse mellom hårsekkmidden og valpenes immunforsvar. Det medfører at midd og hund igjen kan leve sammen i skjønn harmoni, med mindre vertens immunforsvar svekkes.
Demodex canis og den svekkede hund:
Uannset årsak vil enhver svekkelse av vertens immunforsvar øke risikoen for at hårsekkmidden formerer seg. Ettersom antall hårsekkmidd stiger, vil det på et tidspunkt forstyrre hårsekkens naturlige funksjon. Hårenes vekst stanses og de faller av. Talgkjertlene reagerer med økt produksjon, og når hårsekkens bristepunkt er nådd, utløses det en hårsekkbetennelse. Denne situasjonen benytter hudens bakterier seg av, og problemet kompliseres med en bakteriell infeksjon. Skadens omfang vil avhenge av den gitte situasjon og årsaken til denne. Ut fra et praktisk klinisk synspunkt kan disse årsaker deles opp i 5 hovedgrupper:
| A |
Et ikke-ferdigt utviklet immunforsvar hos den nyfødte valp |
Lokal
demodicose |
| B |
Et immunforsvar svekket av sykdom, f.eks. kreft |
Generalisert
demodicose |
| C |
Et immunforsvar svekket av medisin som brukes til å kontrollere annen sykom. Det klassiske eksempel er binyrebarkhormoner. |
Generalisert
demodicose |
| D |
Svekkelse på grunn av alderdom |
Generalisert
demodicose |
| E |
Arvelig defekt som medfører at immunforsvaret ikke reagerer på hårsekkmiddene |
Generalisert
demodicose |
Den lokale form for demodikose:
Som tidligere nevnt overføres hårsekkmidd fra tispen til valpene ved direkte kontakt i løpet av valpenes første levedager. Hvis det oppstår synlige skader, skjer det først og fremmst i hodet og eventuelt på potene. Symptombildet vil være dominert av små lokale områder med hårtap, eventuelt kombinert med rødme og hårsekkbetennelse (”bumser”). Hvis bakgrunnen er at valpen har en forsinket utvikling av sitt immunforsvar, hvilket forøvrig kan ha mange årsaker, er det en reel mulighet for at valpen kan vokse det av seg, evt. ved hjelp av en kortvarig behandling. Man må dog ikke neglisjere at det kan være et element av arvelighet i disse situasjoner. Således opptrer lokal demodikose med økt hyppighet blant valper som er i familie med hunder som lider av den generaliserte, arvelige formen av demodikose.
Generaliseret demodikose:
Hvis hundens immunforsvar er svekket, kan populasjonen av demodex canis bli så stor at det fører til alvorlige problemer. Ikke overraskende starter problemene i hodet, men forandringerne kan hurtig bre seg til hele kroppen, inklusive potene. Her gjelder det å fortest muligt søke dyrlegehjelp. Er det snakk om en voksen hund skal man være forberedt på at det kan ligge en av mange alvorlige sygdommer bak. Kanskje har hunden vært behandlet i lengre tid med visse former for medisin, som har en undertrykkende effekt på immunforsvaret. Det klassiske eksempel er binyrebarkhormoner, som prednisolon, medrol eller betamethason. Hvis hunden er svekket av alderdom, skal man dessverre være indstillt på at dyrlegens muligheder for å hjelpe er begrensede. I de fleste tilfeller er det dog tale om unghunder, men her kommer det et nytt element inn i bildet: Det er reel risiko for at hunden lider av en arvelig defekt.
Generalisert demodikose og arvelighet:
Demodikose er vesentligt mer utbredt blant rasehunder enn blandingshunder, og visse raser er mer belastet enn andre. Det kan også være store geografiske forskjeller. Derfor må man desverre si, at hvis man skaffer seg en hund fra Østeuropa (spesielt mops og bulldog) eller fra Hellas, er det en stor risiko for at man kjøper en hund med demodikose. Det betyr ikke bare en langvarig sykdom for hunden, men det blir også en kostbar affære. Det kommer lett til å koste 20-40.000 kr. kroner i medisin og dyrlegeregninger.
Bakgrunnen for de nevnte observasjoner er utvilsomt at det foreligger en arvelig disposisjon. Selv om det fortsatt er store mangler i vår viten om sykdommen, tyder flere studier på at den arvelige formen for generalisert demodikose følger en ikke kjønnsbunden recessiv arvegang. Samtidig har flere rapporter vist at hvis man etablerer velkontrollerte avlsprogramm er det muligt å redusere problemets omfang, kanskje tilogmed løse problemene. Forutsetningen er bare at alle parter spiller med åpne kort, at uvitenhet elimineres og at man får etablert et diagnostisk apparat av høy kvalitet. Skjer det er sjansene for et godt resultat til stede.
Hvordan stilles diagnosen demodikose?
Hvis man oppdager at ens hund utvikler et eller flere lokale områder med markant hårtap, og spesielt hvis det dreier seg om en unghund, bør man ha i tankene at det kan tyde på et begynnende hårsekkmidd- problem. Det finnes adskillige andre lidelser som kan gi seg til kjenne på samme måte, først og fremmst ringorm, men uansett årsak bør man kontakte sin dyrlege. Hvis dyrlegen har særlig interesse for hudlidelser og har den nødvendige rutine i å undersøke hudskrap, vil diagnosen kunne stilles meget hurtig og med stor sikkerhed.
Hvis rutinen mangler, vil dyrlegen antagelig velge å ta ut hudprøve og sende dem til et laboratorium eller henvise til en kollega, som har spesialisert seg i hudlidelser.
Hvordan stilles diagnosen arvelig betinget demodikose?
Diagnosen generaliseret demodikose kan stilles ut fra de kliniske undersøkelser i kombinasjon med undersøkelsene av hudskrap (hudprøver), men det finns ennå ikke noen prøve, eller gentest, som kan brukes for å demonstrere den arvelige defekten med full sikkerhed. Hvis diagnosen blir stillt hos en pasient som hverken viser tegn på annen sykdom eller er blitt behandlet med immunsvekkende medisin, øker sannsynligheten for at pasienten har den arvelige formen. Det er dog viktig at man får registrert så mange tilfeller som overhodet mulig slik at linjer med hyppig forekomst av generalisert demodikose blir identifisert. På denne måten vil man med meget stor sikkerhet kunne identifisere den arvelige formen og samtidig fremskaffe de nødvendige opplysninger for et forestående avlsarbeid.
Avsluttende bemerkninger:
Hvis man et øyeblikk betrakter bildene i denne artikkelen, er det ganske åpenlyst, at generalisert demodikose er en forferdelig sykdom, som krever intensiv behandling. Når dette sammenholdes med at mange av disse pasienter aldri blir friske, burde det være innlysende at både hunder og valpekjøpere bør skånes for disse problemene – i det omfang det kan la seg gjøre. |
