PennHIP: (University of Pennsylvania Hip Improvement Program)

I ca. 30 år har man forsøkt å bekjempe hofteledsdysplasi (HD) hos våre hunderaser, uten den helt store suksess.

Den nåværende internasjonalt anvendte metode:

Inntil nå har man screenet hunder for HD vha røntgenbilder, hvor man undersøker etter tegn på hofteledsdysplasi, dvs. man ser etter om lårbenshodet og hofteskål passer sammen eller om det er løshet i leddet (subluxation), og om det er begynnende knokkelforandringer i hofteskålen eller på lårbenshodet (degenerative leddforandringer). Denne metoden har dessverre noen mangler, som kan være noe av forklaringen på at vi ikke er kommet videre i bekjempelsen av HD.

• For det første er metoden subjektiv, d.v.s. at de forandringer man ser etter ikke er en fast størrelse, men derimot et vurderingsspørsmål for den/de person(er) som er satt til å evaluere de innsendte røntgenbilder. Et av problemene ved dette er at det kan være vanskelig å reprodusere resultatene, med andre ord vil en gitt HD-diagnose idag ikke nødvendigvis gi samme resultat i morgen.

• Et annet problem er at det formodentlig ikke er den optimale måte å "måle" graden av HD på, idet det er velkjent at selv om man har en hannhund som er HD-fri, kan det allikevel ses mange avkom etter den med sterk HD, altså har hannen det vi kaller skjult dysplasi.

PennHIP metoden:

Er en såkalt stress-radiografisk teknikk (PennHIP), hvor man kan måle den maksimale leddløshet. Leddløsheten er årsaken til at slitegikt forandringene utvikles, hvilket gjør det særdeles interessant å måle denne.

Metoden går ut på, at når hunden er bedøvet, plaseres den som normalt til HD-opptakelser på ryggen, og deretter "tvinger" man, ved hjelp av et spesialkonstruert apparat, lårbenshodet maksimalt ut av hofteskålen og tar et røntgenbilde. For god ordens skyld skal det opplyses at hverken hunden eller hundens hofter lider noen form for overlast ved metoden. På røntgenbildet måler man så den grad lårbenshodet kan flyttes ut av hofteskålen, d.v.s. at det ikke er et vurderingsspørsmål lenger, men derimot en objektiv målemetode.

Løsheten (det man har målt) angis som et index, kalt DI, som går fra 0,0 til 1,0, hvor 0,0 er det perfekte ledd og 1,0 leddet med maksimal leddløshed.

Alle raser har sin skala og sin individuelle middelverdi, for Staffordshire bull terrieren er middelverdien 0.56 DI. Vil man oppnå bedre hofteleddsstatus skal man altså velge en hund som ligger under den verdien i avlsarbeidet. Allerede etter noen generasjoner kan man se effekten av valget. Avkommene har strammere hofter og dermed kommer man nærmere hofteleddsfriske hunder, i disse og kommende generasjoner, om man fortsetter å bruke metoden som hjelpemiddel i avlsutvalget.

Databasen i PennHIP Distraction Index kommer fra hele verden og har idag et register på tusentals hunder og over 160 raser, registeret vokser stadig.

PennHIP-metoden har vært i bruk i over 10 år og ikke en eneste gang blitt kontatert med feil avlesningssvar.

En annen fordel ved denne metoden er at resultatet er meget reproduserbart, idet det er vist at det resultatet man får når valpen er 4 måneder i meget, meget høy grad passer sammen med det resultatet man får når hunden blir 1 år.

Videre betyder det ikke noe hvem som tar røntgenbildene.

Enda en fordel ved PennHIP metoden er at arveligheten av ledløshed er langt høyere enn arveligheten av hofteleddsdysplasi. Vårt bekjempelsesprogram mot HD har derfor langt større sjanse for å gi resultat med den nye metoden.

Kilder:

Artikkel oversat fra dansk; PennHIP.av Virklund dyreklinikk. URL: http://www.virklunddyreklinik.dk/behandlinger/pennhip.html

Djurdoktorn veterinär Sven Ödman; PennHIP - en beprövad nyhet? RL:http://djurdoktorn.se/PennHip_1580_961.php

British Steel. Vad är PennHIP?.URL:http://www.britishsteel.se/

For mer og utfyllende information vedr. PennHIP se www.pennhip.org

13staff © 2009