PHPV/ PHTVL - Persisterende hyperplastisk primær vitreus / Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis:
Er en øyensykdom som forekommer hos hunder, katter og mennesker, men er bevist arvelig hos Staffordshire Bull terrier, Doberman og Bouvier des Flanders.
I fosterstadiet løper en kraftig blodåre fra synsnerven fram gjennom øye og danner et netverk av blodårer på linsens bakside. Dette nettverket gir næring til linsen, så den kan utvikle seg normalt. Nettverket kalles tunica vasculosa lentis, og blodåren med det omliggende vev kalles primær vitreus. Under øyets utvikling i fosterstadiet dannes linsen, og netverket,tunica vasculosa lentis, vil langsomt forsvinne. Det er her det kan oppstå en feilaktig tilbakedannelse, som fører til at mindre eller større deler av dette nettverket ikke forsvinner. Etter fødselen skal linsen være gjennomsiktig, ellers vil det ikke være mulig å se. Når disse restene av vev og blodkar fortsatt finnes der så vil det skape uheldige f orandringer i bakre deler av linsen, og i glasslegemet som ligger bak linsen.
|
PHTVL/PHPV kan inndeles i 6 alvorlighetsgrader:
Meget små gul/brune/hvite pletter i eller bak på den bakerste linsekapsel.
Større områder/mer tettliggende pletter enn i grad 1.
Linsens form er normal, men en større del av nettet av blodkar ses bak på linsen og blodåren fra den primære vitreus kan følges bag ut til synsnerven.
Linsens bagside er deformert, og i tillegg sees det samme som ved grad 2. tætliggende pletter.
Kombinasjon av grad 3 og 4.
Kombination av alle de tidligere grader i forbindelse med en unormal linse, som kan være uregelmæssig eller for liten, samt større klumper av pigment eller blod. evt. fritt flytende blod bak linsen.
|
|
Sykdommen er genetisk, men arvegangen er ikke klarlagt ennå, men de fleste heller til at den er autosomal dominant med ufullstendig penetrans og variabel ekspressjon. Det diskuteres også om den kan være polygenetisk, dvs flere gener som spiller inn i utviklingen av sykdommen.
Når en sykdom er dominant vil det si at det er nok å arve et gen fra en av foreldrene for at den skal slå ut.
Hunder med små øyeforandringer er muligens heterozygote, de har bare enkelt arveanlegg for sykdommen(Dd), mens hunder med mer utbredte forandringer er homozygote, dvs de har anlegget i dobbel dose(DD).
Man kan øyenlyse valper og diagnostisere sykdommen allerede fra 8-ukers alder. De sekundære linseforandringene utvikles imidlertid senere.
Det finnes ikke behandling for sykdommen, og bekjempelse må skje ved avlstiltak. Grad 1 vil normalt ikke påvirke hundens syn og endrer seg sjeldent i løpet av hundens liv. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de må pares med hunder uten øyeforandringer. De øvrige grader påvirker synet mere eller mindre, og i mange tilfeller utvikles katarakt og evt. en samtidig blødning i linsen eller bak ved linsen, som kan føre til blindhet.
Sykdommen vil altlid være til stede i begge øyne, men ikke alltid i samme grad.
Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus hos en Staffordshire Bull Terrier.
Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus hos en Staffordshire Bull Terrier.
Uttalt sykelige forandringer i linsen, hvor det også er blødning.
Kilder:
Aarhus Dyrehospitals øjenafdeling; En Arvelig øjensygdom hos Dobermann Pincher og Staffordshire Bull Terrier
Persisterende Hyperplastisk Tunica Vasculosa Lentis og Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus PHTVL/PHPV. HTTP: http://www.oejendyrlaegen.dk/phtvl_phpv.shtml
DSVO - Dansk Selskab for Veterinær Ophthalmologi ; PHTVL / PHPV . HTTP: http://www.dsvo.dk/index.php?option=com_content&task=view&id=34&Itemid=52
Ellen Bjerkås; PHPV/PHTVL i Hund – Avl og Helse. Smådyrpraktiserende veterinærers forening, 1991.
|
