AD/AA - Albueleddsdysplasi / Albueleddsartrose:

Albueleddsdysplasi er en arvelig lidelse som oppstår på grunn av feilutvikling av albueleddet.

Albueleddet består i tillegg til leddbånd og leddkapsel av tre knokler:

Overarmsknokkelen (Humerus)

Spolebenet (Radius)

Albuebenet (Ulna)
Albueleddsdysplasi betyr at det foreligger en dårlig tilpassing (inkongruens) mellom disse tre knokler, som utgjør leddet. Spesielt en feilutvikling i albubenets leddflate, som gjør at den har blitt svakt ellipseformet. I tillegg forverres det av at spolebenets leddflate er endret i rundingen, så overarmsknokkelen ikke passer inn i leddet.

AD deles inn i grader; sterk, middels og svak. Svak grad gir sjelden symptomer, men sterk og middels vanligvis gir halthet i kortere og lengre perioder. Begrepet albueleddsdysplasi brukes for å beskrive alle forandringer som fører til artrose i albueleddet uansett bakenforliggende årsak.

Artrose:

Albueleddsartrose er betegnelsen på de kroniske forandringer som kan oppstå i og rundt leddet på grunn av feilutviklingene. Artrose vil si nedsliting av leddbrusken, fortykkelse av leddkapselen, og beinpåleiringer. AA kan også oppstå ved økende alder som følge av feil belastning.

Siden AA i seg selv er et symptom på at det foreligger en lidelse inne i, eller i nær tilknytning til, leddet, er det den primære lidelsen som oftest gir halthet. Artrosen i seg selv gir som regel ikke halthet, men bevegeligheten vil oftest være nedsatt. På en hund med godt utviklet muskulatur, som kan kontrollere bevegelsene sine, vil man vanligvs ikke se halthet.

Artrosen i seg selv kan vanligvis ikke behandles. Eventuell kirurgisk behandling må rettes mot årsaken til artrosen. Ro og hvile etter ekstra smertefulle perioder, samt gradvis opptrening, og eventuelt smertestillende (alltid i samråd med veterinær!) er oppskriften for de fleste voksne hunder. Hunden vil aldri bli kvitt artrosen, og vil kunne risikere perioder med halthet, men svært mange hunder har artrose uten at de viser tegn til halthet.

Arvorlige lidelser som følge av AD:

Feilutviklingen i albuen kan resultere i tre alvorlige utviklingslidelser:

-Brudd av Processus Coronoideus
-Osteochondrose i albueleddet (det er en vekstforstyrrelse som kan oppstå under unghundens knokkeldannelse).
-Løsning av Processus Anconeus

Hos sterkt rammede hunder kan det ses halthet på et eller begge forben allerede fra 4-6 måneders alderen. Hvis begge forben er involvert trenger hunden ikke være halt. Det vil være smerte ved bøy og strekk av albuen. Hunden vil prøve å avlaste albuen ved å dreie den utover. Hunden vil helst ikke leke så mye mer og den vil helst ikke gå i trapp. Leddet kan eventuelt være hovent. Diagnosen stilles etter en klinisk undersøkelse av begge albueledd, da lidelsen ofte er på begge sider (bilateral). Deretter bedøves hunden, og det tas røntgen av begge albuer. Hvis det er tidlig i sykdomsforløpet er det ikke sikkert det er mulig å se noe på røntgenbildene. Hvis mistanken fremdeles er til stede vil veterinæren ta nye bilder etter 4-6 uker. I sjeldne tilfeller vil det være nødvendig med kikkehullsundersøkelse (artroskopi) av albuene for å stille korrekt diagnose.

Albueleddsdysplasien behandles i hver av de tre ovennevnte tilfeller ved en operasjon. Det er viktig å få stillet diagnosen så operasjonen kan foretas før det kommer sekundær forandringer. Det vil som regel være for sent å operere når hunden er fylt 1 år. Det er derfor viktig at veterinæren sjekker for ømhet i albuene på risikorasene når de er 4-6 måneder gamle. Ved tidlig operasjon er det en forholdsvis god sjanse for at hunden kan fungere normalt etterpå.

Årsak:
Årsaken til AD/AA er blanding av arv og miljø. Forskere er enige om at det er en genetisk sykdom, men her som med HD, er arvegangen ikke klarlagt. Man mener den er polygenetisk (flere gener spiller inn), og at det er en sammenheng mellom AD og HD. Arveligheten sier å være et sted mellom 30 og 40 %, dvs at AD er mer arvelig enn HD (20%), men dette er ikke bevist nøyaktig.

Noen raser er mer disponert enn andre. Det har vært høy forekoms av albueleddsdysplasi hos Staffordshire bull terrieren, derfor streber man etter å røntge alle avlshunder,og ikke bruke hunder med gradene middels og sterk i avl. AD/AA kan være smertefullt, da staffen er en forholdsvis tung rase, med mye vekt på framparten. Dette oppveies hos mange av stor muskelmasse og musklenes evne til å stabilisere leddet selv om det forligger dysplasi. Allikevel vil mange staffer med middels og sterk grad kunne halte i perider.
 

Schäfere, Rottweilere, Sankt Bernhards og Berner Sennen er disponerte for brudd av Processus Coronoideus. Retrievere, Berner Sennen og Rottweilere er disponerte for osteochondrose i albueleddet. Schäfere, Bassets og Bulldogs er disponerte for avrivning/løsning av Processus Anconeus.

Andre faktorer som miljø og fôring spiller også inn. Valpefôr med høyt kalsium-innhold og for mye energi gir anledning til hurtig knokkelvekst, spesielt hos store raser. Feil fôring kan derfor være årsak til, at en arvelig disponert valp utvikler albueleddsdysplasi.

Kilder:

Brock, Cristina. Alueledsdysplasi. Netdyredoktor.URL. http://www.holgerdanske.net/sw3570.asp

13staff © 2009